Meny (første nivå) og søk

Forsiden Presse Arkiv Julekort – viktig tradisjon siden 1883 

Julekort – viktig tradisjon siden 1883 

I en heldigital verden holder nordmenn på den 135 år gamle tradisjonen med å sende julekort i posten til familie og venner. 

Publiseringsdato: Forfatter:

Artikkeltekst

julekort_1919
UT PÅ TUR: Norsk julekort fra 1919. Foto: Posten

Det er godt og vel 160 år siden det første julekortet så dagens lys i England (antakeligvis tegnet av den engelske kunstneren John Calcott Horsley 1817-1903), og i 135 år har nordmenn sendt hverandre kort i forbindelse med julen. 

Les også: Husk å sende julekort før 16. desember

– Det første norske julekortet ble lagt i postkassen i 1883. Julekortene ble raskt så populære at det allerede i 1885 ble nødvendig å bruke ekstramannskaper for å avvikle juletrafikken ved Christiania postkontor, sier pressesjef i Posten Norge John Eckhoff. 

Forløperen til julekortene var såkalte overrekkingskort. Som navnet tilsier var dette kort som ikke ble sendt i posten, men overrakt personlig fra sender til mottaker. Slike kort ble utover 1800-tallet svært populære i Europa. I 1843 kom det første virkelige julekortet, med motiver som viste engelske juleskikker og med en julehilsen trykket på kortet. Det skulle likevel ta over 20 år før skikken med å sende julekort slo gjennom blant engelskmennene. 

– Vi vet helt sikkert at det ble solgt julekort her i landet i 1883, men vi tror det aller første trykte norske kortet kom så tidlig som i 1870. Når vi ikke er helt sikre, skyldes det at dette kortet ikke er funnet, og dateringen derfor er ubekreftet. 

Glædelig jul

Motivene på julekortene er en hel kulturhistorie for seg selv. De to kortene som ble utgitt i 1883 hadde typisk norske motiv. Det ene viste en fjøsnisse som kastet snøball mot et gjerde. Mønsteret etter snøballene dannet ordene "Glædelig jul...." 

Fikk du med deg denne: Mona har skrevet 60 000 julekort!

postkort-julekort-ny
KLASSIKER: De norske julekortene hadde ofte "Glædelig Jul" påskrevet. Foto: Posten

Det var for øvrig i 1883 at det ble tillatt for private å trykke og utgi postkort. 

I Norge var årene fra 1920 til 30 julekortenes storhetsperiode. Den gang var også julekort yndede samlerobjekt. Antallet julekortsamlere har falt en del tilbake siden den tid. I en undersøkelse utført av TNS Gallup for noen år siden, sier to prosent av landets befolkning at de samler på julekort. 

Det typiske norske julekortet er verdslig: kor med tung, religiøs symbolikk finnes nok men er ikke vanlig. Derimot viser norske julekort ofte folk på kirkevei og lignende. Svært mange kort viser også friluftsaktiviteter som forbindes med jul og vinter; skigåing, aking og kanefart. 

Fikk du med deg denne: Slik sender du pakkene trygt

Et spesielt norsk motiv er alle storgårdene. Da snakker vi om typiske østlandske storgårdene. 

I tillegg har vi kortene med fjøsnisser, som bare er kjent fra Skandinavia. Den nordiske nissen - som ikke må forveksles med julenissen - ble koblet til juletradisjonene omtrent da de første julekortene kom på markedet. Det er derfor naturlig at nissekortene fikk en fremtredende plass. Her i landet hadde vi en rik produksjon av nissekort i 1890-årene. Kjente kunstnere som Wilhelm Larsen, Bergslien, Lærum og Holmboe laget mange nissekort. 

I den nevnte Gallup-undersøkelsen, har også det norske folk uttalt seg om sine favorittmotiver på julekortene. Selv om tidene, holdninger, økonomi og samfunnsliv for øvrig forandrer seg, virker det som om hangen til nisser og nostalgi holder stand. Nisser, vinterlandskap og nostalgiske julemotiver er de tre mest populære motivvalgene for nordmenn. Religiøse motiver havner på sisteplass i meningsmålingen som ble tatt opp i november 2007.

Kjenner du adressen? Sjekk opp i Postens adressesøk

Femordsgrense

Helt fram til 1982 slapp du billigere unna dersom du skrev julekort med bare fem ord. «God jul og godt nyttår» var det mest vanlige budskapet. 

Årsaken til denne regelen som i dag virker pussig, var et ønske om å få flere til å sende kort. På begynnelsen av forrige århundre var skrivekunnskapen så som så, spesielt på landsbygda. Femordsgrensen ble innført for å lokke flere til å skrive en kort og enkel hilsen. 

I mange tiår var det vanlig å sende slike julekort til mange langt utover den nærmeste familie og vennekrets. Da var lavere porto viktig. I 1982 var portoen for et kort med fem ord 1.10, mens et kort med lengre budskap kostet 1.30. 

Ordningen ble fjernet da Posten 1. januar 1983 gikk over fra å beregne post ut fra innholde til å bruke vekt og fremsendingstid som beregningsgrunnlag. 

julekort06_1-1
GAMMELT KORT: Tidligere var det vanlig å kun holde seg til fem ord på julekortet. Foto: Posten 

Julekort i andre land 

  • Japanere skriver julekortene fra høyre mot venstre. 
  • I Hong Kong derimot leses kortene bakfra og fremover. Disse kortene spiller også julesanger, og bildet er plassert der vi vanligvis tenker oss at baksiden er. 
  • Store, hvite saueflokker er et vanlig motiv på julekortene i Australia. 
  • Den populære juleblomsten Julestjerne er opprinnelig en meksikansk blomst, og brukes på julekortene i tropiske strøk som pynteborder rundt hvite sandstrender. 
  • Julekort fra Østen er ofte pyntet med orkideer, vannliljer, roser og opiumsvalmuer, mens arabiske land foretrekker palmer. 
  • Bangladesh, Sri Lanka og Grønland bruker ofte påfugl, elefanter og hvalrosser på sine julekort. 
  • Juletreet er et sentralt motiv på mange av julekortene verden over. Skikken ble først tatt i bruk i Danmark i 1605, i Norge rundt 1. verdenskrig og på Færøyene så sent som i 1934.