Meny (første nivå) og søk

Forsiden Jobb Bli en av oss Lærling på vei

Lærling på vei

Ida Moen (21) føler seg hevet over private bilister. Hun kjører jo lastebil.

Publiseringsdato: Forfatter:

Artikkeltekst

Ida Moen stortrives som sjåførlærling i Posten og Bring. Foto: Birger Morken

Ida har gjort unna dagens Allianse-kjøring til apotek i Hamar og omegn og klatrer ned fra førerhytta. Det er tid for lunsj på terminalens pauserom på industriområdet Trehørningen, eller ljugerommet, som Ida og kollegene gjerne kaller det. Den siste delen av dagen skal bilen fylles med pallelast og gods til mottakere i nærområdet.

21-åringen er en ekte solung – det vil si fra Solør, der hun vokste opp med en far som er lastebilsjåfør. Hun begynte som lærling i yrkessjåførfaget i januar, etter å ha vært logistikklærling på terminalen i to år.

– Jeg liker spesielt godt langturene med levering av post og paller til Trysil og Engerdal. Mange steder i Østerdalen møter jeg knapt en bil. Da blir det litt annerledes i sentrumsgatene i Hamar, selv om byen ikke er stor. Det kan være ganske nervepirrende å manøvrere den store lastebilen mellom en Tesla og en dyr Audi med bare et par centimeters klaring. Bykjøring kan være tyngre og mer slitsomt, synes Ida.

Tar plass

Den unge yrkessjåføren tar plass i trafikken, fordi hun må det. Hun er oppgitt over privatbilister som ikke tar hensyn til det.

– Mange skjønner ikke hvor mye plass jeg tar, og noen tuter og hisser seg opp. Litt mer fleksibilitet og mindre egoisme i trafikken ville hjelpe alle. I rundkjøringer tar jeg det veldig forsiktig, for der er det mye rar og feil kjøring. Og så er det dem som ikke forstår at jeg bruker lenger tid på å bremse ned enn småbiler gjør. Det kan skape farlige situasjoner, understreker Ida.

Hun legger til at det av og til blir turer til Fagernes, og at hengeren innimellom hektes på for en visitt til terminalen på Karihaugen.

– Jeg får mye ansvar, og lønn under utdanning, så lærlingetiden er helt super, sier Ida.

Volvo på fritiden

Det går stort sett i Scania på jobben, men på fritiden hjemme i Brumunddal er det Volvo som gjelder, nærmere bestemt Volvo 240. Ja, og så en gammel, velbrukt Golf, som går tur-retur Brumunddal og terminalen på Hamar.

– Ja da, jeg har bildilla, og hjemme i garasjen står det to 90- og 91-modeller 240. Det er eldre biler som har sjarm. Jeg «shiner» dem opp med styling, fete felger og senking, og så har jeg blitt god på å sveise rust. Samboeren min er tekniker hos Tesla, og jeg nyter selvsagt godt av bilmekanikeren. Han er slaven min, ler Ida, som henviser til motorrommet i sine svenske favorittbiler med bakhjulsdrift.

Danseband

Kraftig musikkanlegg med en bass som høres lenge før og etter bilen har passert, fyller ofte bagasjerommet i rånebiler.

– Satser du på dyre, store anlegg i dine biler?

– Jeg trenger ikke stort anlegg, for jeg spiller bare dansebandmusikk. Sven Ingvars synger like pent uansett! Jeg hører mye på musikk i privatbil og på jobb, særlig på langturene. Det går for det meste i svensk, men Vassendgutane og Ole Ivars er med på laget, smiler Ida.

Målbevisst

Arne Larsen er transportleder på Hamarterminalen.

– Ida er ei blid, omgjengelig og målbevisst jente, som er tøff og «litt småstressa», og det er positivt at unge jenter våger seg inn i dette yrket. Lærlingeordningen er bra for unge som vil ut i arbeidslivet og bra for lokalmiljøet. Ungdom får en mulighet til å få jobb uten å måtte flytte fra bygd eller grend. For oss i Posten og Bring er det en fin måte å kunne rekruttere arbeidskraft på. Vi kan knytte til oss lokale personer som kan ha mange år foran seg her hos oss, selv om dette ikke er noen jobbgaranti, sier Larsen.

TEKST OG FOTO: BIRGER MORKEN