Posten i endring

Fall i etterspørselen fra oljesektoren og lav internasjonal vekst har bidratt til at norsk økonomi har vært i nedgang helt siden sommeren 2014.

20140430_markedsrapport

I Sverige har den økonomiske fremgangen gjennom 2015 vært unormal høy, en trend som forventes å fortsette inn i 2016. Internasjonalt er den økonomiske veksten svak, men bildet er sammensatt. Veksten har avtatt de siste kvartalene i euroområdet, og i tredje kvartal ble den også svekket i USA. Imidlertid har oppgangen der vært høy over tid, noe som gjør at den første renteøkningen nærmer seg. Fremvoksende økonomier som Russland og Brasil rammes hardt av de lave råvareprisene, mens fremgangen fortsatt er relativt høy i India og Kina.

Det siste året har ikke medført radikale teknologiskift i post- og logistikkbransjen, men kjente trender har befestet seg og preger situasjonen i markedet i økende grad.

Posttjenester i endring

Digitaliseringen av samfunnet fører med seg redusert etterspørsel etter tradisjonelle posttjenester. Utbredelsen av digitale løsninger og et fall i brevvolumet på oppunder 10 prosent årlig gir et vedvarende omstillingsbehov. De store kundene som sender administrativ post – både i offentlig og privat sektor – arbeider alle med å videreutvikle sine elektroniske løsninger. Alle offentlige virksomheter skal ta i bruk digital postkasse til innbyggerne innen første kvartal 2016.

Offentlig forvaltning står for en betydelig andel av den totale omsetningen av adressert post (cirka 15–20 prosent). Frem mot 2020 vil det adresserte brevvolumet bli mer enn halvert sammenlignet med nivået i 2011 og utgjøre omtrent en tredjedel av volumet ved tusenårsskiftet. For å møte denne utviklingen avvikles brevomdeling på lørdager fra 5. mars 2016. Lørdagsaviser som blir levert inn regionalt og lokalt, vil imidlertid distribueres av Posten inntil videre. Et forslag om å slå sammen A- og B-post til en felles brevstrøm med to dagers fremsending, er oversendt Samferdselsdepartementet. Forslaget vil innebære store endringer i infrastrukturen og gi vesentlige innsparinger.

Brevmonopolet (eneretten til formidling av adresserte brev under 50 gram) avvikles fra 1. januar 2016. Hele brevmarkedet er i stadig større grad utsatt for konkurranse fra digitale tjenester, og Posten er godt forberedt på økt konkurranse der prisene presses nedover. Det er likevel en utfordring at Postens handlingsrom er begrenset av kravene til leveringspliktige tjenester. Dersom konkurrenter leverer mer markedstilpassede tilbud, kan konsekvensen for Posten bli et økt gap mellom kostnadene for leveringsplikt og betalingsvilje i markedet.

For flere, særlig innenfor markedsføring, står skriftlig kommunikasjon fortsatt sterkt. Kundeaviser, brosjyrer og markedsføringsbrev fungerer fremdeles godt på papir. Postkassen er attraktiv når det gjelder netthandel. Mengden småpakker i postkassen øker, og kompenserer noe for fallet i brevvolumer.

 

E-handelen vokser

I Norge og Sverige har den årlige veksten i netthandel ligget mellom 13 og 20 prosent. I 2015 hadde Posten en vekst på 8 prosent. E-handel er en av de sterkest voksende delene av logistikkmarkedet i Norden, med mye grenseoverskridende handel.  Fremgangen innenfor netthandel vil fortsette, og øke etterspørselen etter pålitelige og forutsigbare logistikkløsninger og tilgrensende områder i verdikjeden. Detaljhandelen står overfor store endringer som følge av digitaliseringen.

Levering av varene er en helt sentral del av e-handelskjøpet, og leveringsalternativer er avgjørende for valg av nettbutikk. Å gjøre leveringsprosessen enkel og smidig for forbrukerne, tilpasset ulike behov og ønsker, krever et tett samarbeid mellom alle aktørene i netthandelskjeden – inkludert logistikkaktørene.

Etter hvert som et økende antall butikker både har fysisk utsalg og nettbutikk, velger stadig flere å koble de to salgskanalene sammen. For eksempel tilbyr enkelte butikker at man kan bestille varer på nett i den fysiske butikken, dersom den ønskede varen ikke er på lager.

Netthandelen vil fremover fortsette å utvikle seg og viktige trender innen digitaliseringen vil påvirke norske handelsbedrifter:

  • Vi vil se en større grad av «mobile first»-tankegang. Flere og flere nettbutikker tilpasser nettsidene og betalingsløsningene sine til mobil, og mange nordiske nettbutikker innfører «one-click-shopping».  Kundene forventer å kunne handle fra og med mobilen, samtidig som nettbutikkene blir straffet for ikke å ha mobilvennlige sider.  
  • Nye bransjer satser på netthandel, og i året som kommer vil det skje mye innen dagligvarehandel, apotek og byggevarer. Kombinasjonen av hentesteder i sentrale områder og hjemleveranser gjør livet enklere for dem som handler mat, reseptbelagte medisiner og planker på nett. Vareutvalget og kvaliteten står ikke tilbake for det du finner i fysiske butikker - derfor tiltar veksten.
  • Nettbutikkene bruker data og kundeinnsikt i større grad for å personalisere og tilpasse kundereisen. Dersom nettbutikken ikke er relevant for kunden, hva gjelder varer, pris, betalings- og leveringsmåter, er konkurrenten bare et klikk unna.
  • Teknologien gjør det mulig for distruptive aktører å utfordre innen ulike bransjer, noe vi vil se enda mer av i 2016. Åpne løsninger som utfordrer eksisterende bransjer vil blant annet komme innenfor logistikk- og transporttjenester, betalingstjenester samt andre tjenester der to parter har henholdsvis et behov og en løsning.
  • Flere og flere nettbutikker vil lage filtre for produktinformasjon. Dette gjør at kundene enkelt kan velge de varene som er mest relevante for dem, samtidig som de sparer tid. Jo mer relevant denne inndelingen blir for kunden, jo større er muligheten for at kunden faktisk utfører et kjøp.  
  • En rekke nettbutikker i de nordiske landene planlegger å åpne nettbutikk i flere land de nærmeste årene. De svenske nettbutikkene er de mest ivrige etter å ekspandere geografisk, først og fremst til sine nordiske naboland, noe som vil bety økt konkurranse for de nasjonale nettbutikkene.

Sterkere konkurranse

Det er en tydelig sammenheng mellom økonomisk vekst i Norden og veksten i logistikkmarkedet. Tunge nordiske aktører og store internasjonale nettverk gjør at konkurransen i Norden blir stadig sterkere. Konsekvensene er økt prispress som igjen bidrar til utvikling av mer kostnadseffektive logistikknettverk.

Flere kunder ønsker samordning og forenkling av sitt totale logistikkbehov gjennom færre leverandører og sentraliserte lagre, særlig i Sør-Sverige, og i noe mindre grad fra det sentrale Østlandet. Den pågående globaliseringen fører til stadig større internasjonale varestrømmer, noe som gir sterkere konkurranse fra lavprisaktører. Handelsbedrifter fra det sentrale Europa ser muligheter for vekst i Norden og det skjer strukturelle endringer både i logistikkbransjen og handelsnæringen, der tradisjonelle grenser for hva den enkelte aktør tar ansvar for, endrer seg. Av den grunn blir det stadig viktigere å sikre volumer til Norden, som oppstår utenfor regionen. Dette gjelder spesielt innen pakke- og godssegmentet.

Konkurransesituasjonen i det nordiske markedet preges også av en fortløpende konsolidering hvor tre internasjonale aktører nå er markedsledere med til sammen av 30 prosent av markedet, mens de ti største aktørene står for rundt halvparten av markedsomsetningen.

Oppkjøpstrend

Oppkjøp har for de nordiske post- og logistikkaktørene vært viktig for å styrke sine posisjoner. Men de siste årene har oppkjøpsiveren avtatt og oppkjøpene har vært av mindre selskaper for å komplementere verdikjeden eller innta posisjon regionalt/lokalt.

Infrastruktur og miljø i fokus

De nordiske landene har befolkningsvekst med relativt høye fødselsoverskudd i europeisk sammenheng, kombinert med høy nettoinnvandring. Samtidig fortsetter urbaniseringen, og stadig mer av befolkningen konsentreres rundt hovedstedene og regionsentrene.

Til tross for store offentlige investeringer rundt de store byene, klarer ikke infrastrukturen å holde tritt med økningen i veitrafikken. Trafikken skaper også stadig økende miljø- og støyproblemer. Det satses derfor sterkt på utbygging av jernbane. Persontransport prioriteres, noe som gjør at overføring av gods fra vei til bane går saktere enn ønskelig. I Norge arbeides det med en fornyelse av sjøtransport-løsningene for å utnytte denne miljøvennlige transportveien.

I Norge, Sverige og Finland benyttes det lengre og tyngre modulvogntog (25 meter/60 tonn), noe som reduserer antall tunge kjøretøy på veiene, kostnadsnivå, drivstofforbruk og avgassutslipp.

I hele Europa testes og forskes det på innovative kjøretøy-løsninger for lokaldistribusjon i storbyer. For logistikkselskapene er det viktig å arbeide tett med kunder, myndigheter og kompetanse-miljøer for å finne gode og fremtidsrettede løsninger.

Utfordringer i vestlig økonomi

Syv år etter finanskrisen har ikke eurosonen tatt igjen fallet. Aktivitetsveksten er beskjeden, og inflasjonen fraværende. Med stigende optimisme, gradvis gjeldsnedbygging og en ekspansiv pengepolitikk er det grunn til å anta at eurosonen vil øke veksten i BNP fremover. Mye ledig kapasitet, lav trendvekst og stramme budsjetter tilsier av veksten vil holde seg relativt lav, men med forskjeller landene i mellom. Den amerikanske økonomien har vært inne i en lang ekspansjonsfase. Oppgangen har vart i over seks år og vil fortsette fremover. Den viktigste driveren er det private forbruket som løftes opp av sterk jobbvekst og økt reallønn.

Den britiske oppgangskonjunkturen varte ved gjennom fjoråret, men avtok utover høsten. De store asiatiske landene fortsetter med betydelig vekst, dog lavere enn tidligere år.

Veksten i norsk økonomi ble nær halvert i fjor. Nedgang i oljeprisen har forsterket fallet i petroleumsinvesteringene, redusert kostnadsveksten i leverandørnæringene og dempet optimismen for bedrifter og husholdninger. Utviklingen har rammet økonomien skjevt både regionalt og for næringene. En ekspansiv økonomisk politikk og lavere kronekurs bidrar til fortsatt vekst i norsk økonomi. Svensk økonomi har hatt et betydelig oppsving i økonomien i 2015. Privat forbruk og boliginvesteringer driver opp veksten, som vil fortsette fremover.