Fortsatt uro med svak optimisme

Det siste året har ikke medført radikale teknologiskift i post- og logistikkbransjen, men teknologien har modnet og mulighetene har blitt utnyttet i enda større grad enn tidligere.

Denne markedsrapporten beskriver endringene i post- og logistikkmarkedet i 2012, og hvordan Posten Norge forventer at disse vil påvirke markedet i 2013.

Digitale posttjenester
Brevvolumene fortsetter å synke i et stadig raskere tempo. Trenden er den samme i hele Norden. Utviklingen forventes å fortsette med uforminsket styrke de nærmeste årene. Mot slutten av 2012 opplevde de nordiske postselskapene over 10 prosent reduksjon i adresserte brevvolum i forhold til 2011. Kostnadsfokus hos bedrifter og endrede kommunikasjons- og samhandlingsvaner i befolkningen er noen av årsakene til reduksjonen i brevmengden.

Befolkningens behov for rask kommunikasjon og umiddelbar respons blir i økende grad dekket gjennom digitale kanaler som sosiale medier og e-post. Samtidig eksisterer det fortsatt et behov for sikker sending av informasjon og dokumenter. For å møte dette behovet styrker de ulike postselskapene i verden satsingen på utvikling av digitale postløsninger. Løsningene varierer derimot mellom landene.

Så langt viser erfaringer fra Norden at det ofte tar tid før de digitale posttjenestene blir tatt i bruk i særlig grad av kunder og mottakere. Det er derfor for tidlig å felle noen dom over dem.

Samtidig foregår det prosesser for digitalisering av kommunikasjon og interaksjon mellom det offentlige og befolkningen i flere av de nordiske landene. Resultatet av disse vil i stor grad påvirke den videre utviklingen av de digitale posttjenestene i Norden.

Økt bruk av smarttelefoner og nettbrett gjør at folk blir vant til kontinuerlig tilgang på oppdatert informasjon – hvor og når som helst. Dette øker også kravene til post- og logistikkbransjen. Lett tilgjengelig og oppdatert sporingsinformasjon på pakker og gods samt krav om betjening når det passer kundene, er eksempler på kundekrav som i stadig større grad preger logistikkselskapenes hverdag. Disse kundekravene er med å drive selskapenes tjenesteutvikling over hele verden.

Økt forbrukermakt
I dag handler «alle» på nett. Mens to av 10 nordiske forbrukere handlet på nett i 2002, netthandlet 9 av 10 i 2012. Pakkevolumene øker derfor kraftig. Veksten i europeisk e-handel er forventet å bli på over 20 prosent i 2013. For å demme opp for inntektsfallet fra reduserte brevvolumer samt utvikle nye forretningsområder, satser derfor flere postselskap, deriblant Posten Norge, høyt på det voksende e-handelsmarkedet.

Desto tryggere forbrukere blir på e-handel desto større krav stiller de til kjøpsopplevelsen. Og forbrukere har fått både kunnskap og virkemidler til å stå bak kravene sine.

Posten og Brings nordiske e-handelsrapport for 2012 viser at enkelhet og bekvemmelighet er de viktigste årsakene til at folk handler på nett. Derfor blir nettbutikker med gode leverings- og returordninger foretrukket. Flertallet av nordiske forbrukere oppgir at nettbutikkens leveringsalternativ er viktig for valg av nettbutikk. Dette medfører en dreining av maktforholdet innen e-handel – fra at butikkene dikterer hvilke leveringsalternativer og betingelser mottakerne kan få, til at mottakerne avgjør hva nettbutikkene må tilby for å selge.

Logistikkselskap som ønsker en rolle i e-handelsmarkedet må derfor bli det foretrukne alternativet for mottakerne. At mottakerne oftere kan velge leverings- og betalingsalternativ i nettbutikker, viser at nettbutikkene i økende grad forstår den økte mottakermakten.

For post- og logistikkselskapene handler det om å skape tjenester som mottakerne ønsker, og å levere dette med høy og stabil kvalitet. I 2012 har dette medført stor innovasjons- og utviklingsgrad både hos nordiske- og internasjonale logistikkselskap. Nye leveringsmåter, bedre returordninger, forbedring av hjemleveringstilbud – alt handler om å bli mottakernes foretrukne leveringsleverandør og dermed nettbutikkens foretrukne logistikkpartner.

E-handelen visker ut landegrensene. I fjor e-handlet mer enn fire av 10 nordiske forbrukere utenfor eget hjemland. Jo tryggere og mer vant nordiske forbrukere blir med e-handel, desto mer forventes det at utenlandshandelen vil øke. Samtidig er det fortsatt barrierer mot grenseoverskridende e-handel i Europa. Derfor har EU-kommisjonen i 2012 satt søkelys på intraeuropeisk e-handel, med mål om å redusere barrierer og øke den europeiske e-handelen ytterligere.

I 2013 er det forventet at det blir satt i verk flere tiltak som skal redusere disse barrierene. Høyt nordisk kostnadsnivå er en viktig årsak til utenlandshandel, og med en fortsatt sterk kronekurs er det forventet at nordmenns e-handling fra utlandet vil øke kraftig i 2013.

Det økende volumet innen e-handel fra utlandet øker også behovet for et godt tjenestetilbud til Norden for internasjonale nettbutikker og deres leverandører. Som et resultat av dette har flere internasjonale logistikkselskap økt sin aktivitet i Norden i løpet av 2012. På denne måten styrker de globale logistikkaktørene sin evne til å være ledende e-handelspartner for internasjonale nettbutikker med kunder i det kjøpesterke Norden. Viktigheten av å kunne håndtere e-handelsleveranser på tvers av landegrenser forventes å øke ytterligere fremover.

Nye distribusjonsløsninger
I de nordiske landene vokser byene raskt både som følge av økt tilflytting til byene og økt innvandring. Dette medfører også økt transport og distribusjon i byene. Denne transporten gir støy, stor trafikk, mulighet for farlige trafikksituasjoner og høye miljøutslipp.

Derfor har myndighetene i flere store nordiske byer de siste årene tatt tak i denne utviklingen. Byer som Gøteborg, Trondheim og Oslo har satt i gang prosjekter for å redusere både miljø- og trafikkbelastningen i byområdene.

For logistikkselskaper vil dette få stor betydning. Eksempelvis kan det bety endrede måter å gjennomføre distribusjon av varer i byer på i tillegg til nye typer kjøretøy. For å lykkes med effektivisering av by-logistikken kreves et utstrakt samarbeid mellom myndigheter og aktører.

Myndighetene må stille krav, men også legge forutsetningene til rette. Logistikkaktørene må være innovative og utnytte mulighetene. De kommende årene forventes det at flere nordiske byer vil følge etter og øke kravene. Trolig vil by-distribusjon i nordiske byer endres mye de neste 10 årene.

Nordiske løsninger
Som tidligere år fortsetter konsolideringen av bedrifters distribusjonsvirksomhet i Norden. Nye teknologiske muligheter og mer avanserte styringssystemer muliggjør sentralisering av produksjon og lager i og utenfor Norden. Stordriftsfordeler og lavere kostnadsnivå, som ikke går på bekostning av service- og leveransekvalitet, er nå gjennomførbart.

Stadig flere bedrifter realiserer sine flytteplaner. Spesielt reduseres produksjon av varer i de nordiske landene til fordel for asiatiske eller østeuropeiske lavkostland. Dette endrer i stor grad markedets logistikkstrukturer og -behov. Så langt har kvalitet og pålitelighet hos de nordiske aktørene representert vekstmuligheter, men posisjonene utfordres nå stadig sterkere av sør- og østeuropeiske lavkosttransportører.

Utviklingstrekkene får flere følger for aktørene i det nordiske logistikkmarkedet. For det første øker behovet for å kunne levere helhetlige tjenester slik at kundenes samlede logistikkbehov ivaretas på en effektiv måte. Som et minimum innebærer dette evne til å distribuere i hele Norden. For de nordiske logistikkselskapene innebærer dette også evne til å frakte gods og pakker til eller fra Norden.

Logistikkselskapene i Norden blir i økende grad avhengig av internasjonale allianser eller egen tilstedeværelse i markeder de skal eksportere til eller importere fra. Logistikknutepunktene i Europa vil øke i betydning som følge av sentraliseringen av produksjon og lager. Tilstedeværelse og kyndig kundebetjening i disse knutepunktene blir avgjørende fremover for selskaper som vil konkurrere i det nordiske logistikkmarkedet.

Oppkjøpstrend
Oppkjøpstakten i logistikkmarkedet har satt ny fart. De nordiske post- og logistikkselskapene har styrket sine logistikkposisjoner ved flere oppkjøp i løpet av 2012. Disse oppkjøpene er med å utvikle selskapenes mulighet til å levere helhetlige logistikkløsninger og evne til å etablere mer effektive nordiske distribusjonsnett, spesielt innen godssegmentet, men også innen lagertjenester, reservedelsdistribusjon og tilsvarende.

Konkurransen på det nordiske markedet er større enn noen gang.Globale aktører har styrket sin nordiske posisjon gjennom etablering av flere nye kontorer og distribusjonspunkter i Skandinavia.

Fortsatt usikkerhet i Europa
Den økonomiske utviklingen i Europa de kommende årene er meget usikker. I 2012 opplevde både Norge og Sverige vekst, mens Danmark i større grad var preget av Euro-landenes økonomiske utfordringer. De kommende årene forventes Sverige å følge Danmark inn i svakere økonomisk vekst.

Dette vil få følger for utviklingen i det nordiske logistikkmarkedet. Resultatet kan bli økt vektlegging av effektivisering og kostnadskutt innen logistikk for nordiske bedrifter. Dette vil igjen kunne føre til svært pressede marginer for logistikkselskapene. For aktører med tilgang på kapital kan et slikt marked legge til rette for flere oppkjøp og ytterligere konsolidering av det nordiske logistikkmarkedet, mens andre vil bukke under.

Også i 2013 vil Norge trolig fortsette som annerledeslandet i Europa og oppleve økonomisk vekst. Dette vil ytterligere styrke den norske kjøpekraften, øke grenseoverskridende e-handel og import til landet. En fortsatt økning av det norske kostnadsnivået vil også kunne redusere etterspørselen etter norsk eksport og svekke handelsbalansen med Europa.