Rapporten vurderer leveringspliktige posttjenester i fremtiden og konsekvenser for statlig kjøp.  I sin oppsummering skriver Oslo Economics:

”Hvis Postens leveringspliktige post- og banktjenester skal være av samme omfang i fremtiden som i dag, vil behovet for statlig kjøp øke betydelig. Hovedårsaken er den fallende etterspørselen etter leveringspliktige tjenester. Anslag på fremtidig etterspørselsutvikling tilsier at statlig kjøp kan øke til nesten 2,5 milliarder kroner i 2020, dersom leveringshyppigheten skal holdes på dagens nivå. Innføring av det tredje postdirektivet vil sannsynligvis svekke Postens inntektsgrunnlag og øke behovet for statlig kjøp ytterligere, men effekten avhenger av hvor sterk konkurranse Posten får. Hvis dagens bevilgningsnivå til statlig kjøp holdes fast, vil antall omdelingsdager i hele landet sannsynligvis reduseres til 3 dager i 2020 samtidig som A-post avvikles og ulønnsomme postkontor legges ned.”

Samsvarer med Postens vurderinger

Rapporten fra Oslo Economics bekrefter at samfunnet står overfor store strukturelle endringer som innebærer at Posten må utvikle og tilpasse virksomheten til ny brukeradferd og nye kommunikasjonsmuligheter.  Dette har Posten tidligere i år beskrevet i sin virksomhetsplan (§10-plan) til Samferdselsdepartementet og pekt på at utsiktene gjør at det er tid for å ta en ny debatt om norsk postpolitikk.  I Dagens Næringsliv den 21. april, pekte Posten også på behovet for en diskusjon rundt den samfunnsmessige nytten av brevomdeling seks dager i uken og Postens bankplikt. Les her: Tid for å fornye postpolitikken.

-  Konklusjonene fra Oslo Economics om at den største trusselen for postvolumene i fremtiden er ny teknologi og at innføring av EU-direktivet har mindre betydning, er i tråd med Postens egne vurderinger.  Vi ser at den største konkurrenten til A-post er e-post, sier konsernsjef Dag Mejdell i Posten Norge. 

Postmengden halveres

Postmengden i Norge har falt med nærmere 30 prosent i løpet av de siste ti årene og Posten forventer en ytterligere halvering (anslagsvis 50 prosent) de neste ti årene (2020).  Mens antall banktransaksjoner utført i postnettet (postkontor og PiB) har falt betydelig hvert år siden starten av 1990-tallet.  Kun to prosent av alle regninger betales over skranke.  Bruk av manuelle banktjenester over skranke på postkontoret blitt erstattet av nettbank, minibanker og kontantuttak i butikker. 

De strukturelle endringene i samfunnet som fører til kraftig fall i brevvolumer og banktransaksjoner, gjelder ikke bare Norge.  Derfor har debatten også startet i andre land. 

”Statlig kjøp” er den mekanismen som i dag gjelder for at Staten skal betale for konsesjonspålagte, ulønnsomme post- og banktjenester.   I 2010 er det bevilget i underkant av 500 millioner kroner til dette over statsbudsjettet.  Ulønnsomheten utgjør grovt sett 300 millioner kroner til lørdagsomdeling og ca 200 millioner kroner til ulønnsomme banktjenester.

Dersom de samfunnspålagte kravene ikke blir mer fleksible, spesielt omgjøring fra omdeling 6 dager i uken til 5 dager i uken samt avvikling av bankplikt og aksept for enklere postkontorkonsept, vil regningen øke vesentlig de nærmeste årene – selv om Posten fortsette med omfattende omstillinger og effektivisering.