Noter

Konsernregnskapet og selskapsregnskapet til Posten Norge AS er utarbeidet i overensstem­melse med gjeldende internasjonale regnskaps­standarder (IFRS), som er fastsatt av Interna­tional Accounting Standards Board og vedtatt av EU.

Regnskapet er utarbeidet med historisk kost som prinsipp. Finansielle instrumenter klassifisert som «virkelig verdi over resultat» eller «tilgjenge­lig for salg» er vurdert til virkelig verdi.

1. Endringer i regnskapsprinsipper og noteopplysninger
Regnskapsprinsippene som er anvendt er konsis­tente med tidligere år da EU i løpet av 2012 verken har vedtatt nye standarder eller implementert endringer i eksisterende standarder fra IASB som i vesentlig grad påvirker regnskapet til Posten Norge AS. 

I 2011 benyttet konsernet seg av muligheten til anvendelse av alternativet i IAS 19-Ytelser til ansatte om å innregne ikke-resultatførte estimatavvik som andre inntekter eller kostnader i egenkapitalen. Dette alternativet vil bli et krav etter IFRS fra 2013 og mange selskap har allerede begynt å ta dette i bruk. For Posten innebar dette at regnskapet pr 31.12.2011 reflekterte den anntatt korrekte økonomiske ytelsen fra de ytelsesbaserte pensjonsordningene. Sammenligningstallene ble omarbeidet tilsvarende. Det henvises til note 30 - Frivillig endring av regnskapsprinsipp - avstemming av sammenligningstall i Årsrapport 2011 for mer utfyllende informasjon.

2. Vedtatte standarder som ikke er trådt i kraft eller manglet godkjennelse av EU
Følgende standarder og uttalelser som er relevante for Posten er utstedt, men var ikke trådt i kraft eller manglet godkjennelse av EU for regnskapsåret 2012:

2.1. IAS 1 Presentasjon av finansregnskapet
Endringene i IAS 1 innebærer at postene i oppstillingen over andre inntekter og kostnader (OCI) skal grupperes i to kategorier. Poster som kan bli overført til resultatet på et fremtidig tidspunkt skal presenteres separat fra poster som aldri vil bli overført (for eksempel aktuarmessige gevinster og tap knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger). Endringene har kun betydning for presentasjon og har ingen påvirkning på konsernets finansielle stilling eller resultat. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. juli 2012 eller senere.

2.2. IAS 12 Inntektsskatt
Endringen i IAS 12 innebærer at utsatt skatt på investeringseiendommer målt til virkelig verdi under IAS 40 Investeringseiendommer i utgangspunktet skal fastsettes basert på en forventning om at eiendelen vil bli gjenvunnet ved salg (og ikke bruk). Innenfor EU/EØS området gjelder endringene med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere. Endringen antas ikke ha vesentlig effekt for Posten.

2.3. IAS 19 Ytelser til ansatte
IASB har vedtatt en rekke endringer i IAS 19. Endringene er både av fundamental karakter, som at korridormetoden ikke lenger er tillatt og at forventet avkastning på pensjonsmidler endres konseptuelt, og av enklere karakter som rene klargjøringer og omformuleringer. Siden Posten endret regnskapsprinsipp for innregning av ikke-resultatførte estimatavvik i 2011 vil endringene i IAS 19 ha relativt liten betydning. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere.

2.4. IAS 32 Finansielle instrumenter – presentasjon
IAS 32 er endret for å klargjøre innholdet i motregningskriterier under IAS 32. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2014 eller senere. Forholdet er ikke antatt å ha vesentlig effekt for Posten.

2.5. IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysninger
Endringene innebærer at foretak plikter å gi opplysninger om motregningsrettigheter og relaterte avtaler (for eksempel sikkerhetsstillelser). Opplysningene skal gi brukerne av regnskapet nyttig informasjon for å evaluere effekten av motregningsavtaler på selskapets finansielle stilling. De nye notene er påkrevd for alle innregnede finansielle instrumenter som er nettopresentert i samsvar med IAS 32 Finansielle instrumenter – presentasjon. Endringene vil ikke påvirke Postens finansielle stilling eller resultat. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere.

2.6. IFRS 9 Finansielle instrumenter
IFRS 9, slik den er publisert per i dag, reflekterer første fase av IASB’s arbeid med å erstatte dagens IAS 39, og gjelder klassifikasjon og måling av finansielle eiendeler og forpliktelser slik disse er definert i IAS 39. Initielt skulle standarden tre i kraft for regnskapsår som startet 1. januar 2013 eller senere, men endringer i IFRS 9 vedtatt i desember 2011 utsatte ikrafttredelsestidspunktet fram til 1.januar 2015. Senere faser av dette prosjektet er relatert til regnskapsføring av sikringsforhold og nedskrivning av finansielle eiendeler. Posten vil evaluere potensielle effekter av IFRS 9 i samsvar med de øvrige fasene, så snart endelig standard, inkludert alle fasene er publisert.  

2.7. IFRS 10 Consolidated Financial Statements / Konsernregnskap (uoffisiell oversettelse), IAS 27 Separate Financial Statements / Separat finansregnskap (uoffisiell oversettelse)
IFRS 10 erstatter de delene av IAS 27 Konsernregnskap og separate finansregnskap som omhandler konsoliderte regnskaper, og SIC-12 Konsolidering – foretak med særskilt formål. IFRS 10 bygger på én enkelt kontrollmodell som skal anvendes for alle enheter. Endringene som er introdusert i IFRS 10, fordrer at ledelsen utøver vesentlig grad av skjønn for å avgjøre hvilke enheter som kontrolleres av morforetaket, hvor alle enheter som kontrolleres skal konsolideres. Dette har medført at konsernet har evaluert hvilke foretak som skal konsolideres etter IFRS 10, og sammenlignet med gjeldende IAS 27. Innholdet i kontrollbegrepet er noe endret fra IAS 27. Innenfor EU/EØS området gjelder IFRS 10 med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2014 eller senere. Endringen forventes ikke å påvirke hvilke enheter som konsolideres i Postens konsernregnskap.

2.8. IFRS 11 Joint Arrangements / Fellesordninger (uoffisiell oversettelse)
Denne standarden erstatter IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet, samt SIC-13 Felleskontrollerte foretak - ikke-monetære overføringer fra deltakere. IFRS 11 tar bort adgangen til å innregne felles virksomhet etter bruttometoden. Alle enheter som oppfyller definisjonen av felles virksomhet må innregnes i samsvar med egenkapitalmetoden. Innenfor EU/EØS området gjelder IFRS 11 med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2014 eller senere. Endringen forventes ikke å påvirke Posten.

2.9. IFRS 12 Disclosure of Interests in Other Entities / Opplysninger om interesser i andre foretak (uoffisiell oversettelse)
IFRS 12 gjelder for foretak som har interesser i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet, tilknyttede foretak, eller ikke-konsoliderte strukturerte enheter (structured entities). IFRS 12 erstatter opplysningskrav som tidligere fulgte av IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap, IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak, og IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet. I tillegg introduseres det en rekke nye opplysningskrav. Endringene har ikke betydning for konsernets finansielle stilling eller resultat, men vil krever mer omfattende noteopplysninger. Innenfor EU/EØS området gjelder IFRS 12 med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2014 eller senere.

2.10. IFRS 13 Fair Value Measurement /  Måling av virkelig verdi (uoffisiell oversettelse)
Standarden angir prinsipper og veiledning for måling av virkelig verdi for eiendeler og forpliktelser som andre standarder krever eller tillater målt til virkelig verdi. IFRS 13 gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere. Standarden antas ikke å ha vesentlig betydning for Posten.

3. Estimater
Utarbeidelsen av årsregnskapet er gjort i overensstemmelse med IFRS. Dette innebærer at ledelsen har benyttet estimater og forutsetninger som har påvirket eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og opplysninger om potensielle forpliktelser. Områder hvor slike estimater er vesentlige er pensjoner, goodwill, andre immaterielle eiendeler, varige drifts­midler, aksjer i tilknyttede selskaper, restruktureringsavsetninger og andre avsetninger.

Det er knyttet usikkerhet til vurderingen av ba­lanseført verdi for goodwill og andre immateriel­le eiendeler. Dette gjelder særlig forutsetninger og parametre i forbindelse med estimering av fremtidige kontantstrømmer ved nedskrivningsvurderinger, samt valg av diskonteringsrente for beregning av nåverdien av kontantstrømmene. Andre immaterielle eiendeler består hoved­sakelig av IT-utvikling og IT-prosjekter under utførelse. Tilsvarende gjelder ved nedskriv­ningsvurderinger av varige driftsmidler og aksjer i tilknyttede selskaper.

Det er også knyttet usikkerhet til vurdering av pensjonsforpliktelser, og særlig usikkerheten knyttet til ytelsesordningene inklusive AFP-ord­ningene i Posten Norge AS og norske dattersel­skaper. Usikkerheten knytter seg til eventuelle avvik mellom aktuarielle, herunder demografiske forutsetninger som legges til grunn i pensjonsberegningen og endelig utfall. Fremtidige hendelser vil medføre at estimatene endrer seg. Endringene vil bli regnskapsført når nytt estimat fastsettes. 

Restruktureringsavsetninger og andre avsetnin­ger har iboende usikkerhet når det gjelder opp­gjørstidspunkt og oppgjørsverdi av forpliktelsen.

4. Presentasjonsvaluta
Konsernets presentasjonsvaluta er norske kroner, som også er morselskapets funksjonelle valuta. For konsolideringsformål er balansetall for datterselskap med en annen valuta omreg­net til balansedagens kurs, og resultatregnska­pet til datterselskap er omregnet til månedlig gjennomsnittskurs. Omregningsdifferanser er innregnet som andre inntekter eller kostnader direkte i egenkapitalen. Omregningsdifferanser er inkludert i fond for omregningsdifferanser (se note 17). Ved avhendelse av utenlandske datter­selskap blir akkumulerte omregningsdifferanser knyttet til datterselskapet resultatført.

5. Konsolideringsprinsipper
Konsernregnskapet viser det samlede øko­nomiske resultatet og den samlede finansielle stillingen for morselskapet Posten Norge AS og selskaper som Posten Norge AS har kontroll over. Kontroll oppnås normalt når konsernet eier, enten direkte eller indirekte, mer enn 50% av aksjene i selskapet, eller konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet.

Konsernregnskapet er utarbeidet med ensar­tede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og andre hendelser under like forutsetninger. Klassifiseringen av poster i resultat og balanse er gjennomført etter ensartede definisjoner. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet, inkludert intern fortjeneste og urealisert gevinst og tap, er eliminert.

5.1. Konsolideringsprinsipper: Datterselskap
Selskaper hvor konsernet har kontroll (dat­terselskaper) er konsolidert 100% linje for linje i konsernregnskapet. Oppkjøpsmetoden er lagt til grunn ved regnskapsføring av oppkjøpte virksomheter. Selskaper kjøpt i løpet av året innarbeides i regnskapet fra kjøpstidspunktet, mens solgte selskaper inngår i regnskapet frem til salgstidspunktet. Ved nedsalg i datterselskap som har ledet til kontrolltap og dermed utgang datterselskap er gjenværende investering målt til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet. Verdiendringen også på den delen som ikke er realisert er resultatført. Virkelig verdi på gjen­værende andel anses som ny anskaffelseskost på denne investeringen.

Merverdi ved kjøp av virksomheter er allokert til identifiserbare eiendeler og gjeldsposter på oppkjøpstidspunktet. Merverdi som ikke er al­lokert til eiendeler og gjeldsposter klassifiseres som goodwill i balansen. Dersom det oppstår negativ goodwill fra virksomhetsoverdragelser foretas en revurdering av identifikasjon og må­ling av identifiserbare eiendeler og gjeldsposter. Eventuell negativ goodwill som oppstår etter denne revurderingen inntektsføres umiddelbart.

Ved inngåelse av avtaler om tilleggsveder­lag i forbindelse med kjøp av selskaper måles tilleggsvederlaget til virkelig verdi og inngår i anskaffelseskost på oppkjøpstidspunktet. Verdiendringen i tilleggsvederlaget føres mot goodwill kun dersom endringen er innenfor «12 måneders vinduet» og er et resultat av nye eller endrede fakta og forhold som ikke eksisterte på oppkjøpstidspunktet. Andre verdiendringer i tilleggsvederlaget blir resultatført. Justeringene vurderes til valutakurs på balansetidspunktet eller eventuelt kurs på fastsettelsestidspunktet dersom det avviker fra balansedagen.

Andel av egenkapitalen tilknyttet ikke-kontrollerende eierinteresser er vist på egen linje i konsernets egenkapital. Ikke-kontrollerende eierintreresser inkluderer minoritetens andel av balanseført verdi av datterselskaper inkludert andel av identifiserte merverdier på tidspunkt for oppkjøp av et datterselskap. Konsernet gjennomførte i 2012 oppkjøp av et større 100% eid datterselskap, Ekdahls Åkeri AB, og noen mindre oppkjøp av 100% eide datterselskap/underkonsern. I 2011 var det kun noen mindre oppkjøp av 100% eide datterselskap/underkonsern. Bruk av alternative vurderingsmetoder for ikke-kontrollerende interesser  i henhold til IFRS 3 har derfor ikke vært aktuelt. I resultatregnskapet vises ikke-kontrollerende interessers andel av årsresultatet etter skattekostnad og totalresultatet.

5.2. Konsolideringsprinsipper: Tilknyttet selskap
Som tilknyttet selskap defineres selskaper hvor konsernet har betydelig innflytelse. Betydelig innflytelse foreligger normalt når konsernet eier mellom 20 og 50% av stemmeberettiget kapital. Eierandeler i tilknyttede selskaper er regnskaps­ført etter egenkapitalmetoden. Prinsippet for klassfisering av konsernets andel av resultat i tilknyttede selskap ble endret i 2010. Andelen ble tidli­gere klassifisert som finanspost, men fra 2010 ble den klassifisert som en driftspost. Sammenlig­ningstallene ble omarbeidet tilsvarende.

5.3. Konsolideringsprinsipper: Ikke videreført virksomhet
Resultatet etter skatt for en ikke videreført virksomhet som representerer en separat og vesentlig virksomhet presenteres på egen linje i resultatregnskapet sammen med gevinst eller tap etter skatt fra avhending av virksomheten. Sammenligningstall for resultat er omarbeidet tilsvarende, mens sammenligningstall for balan­sen og kontantstrøm ikke er omarbeidet.

5.4. Konsolideringsprinsipper: Holdt for salg
Eiendeler klassifiseres som holdt for salg dersom de er utpekt for salg, forventes solgt innen en tidsperiode på 1 år og det er påbegynt en aktiv salgsprosess.

Når konsernet har forpliktet seg til en plan om salg som innebærer tap av kontroll over et dat­terforetak, klassifiseres alle datterforetakets eiendeler og forpliktelser som holdt for salg uansett om foretaket vil beholde en ikke-kontrollerende eierinteresser i sitt tidligere datterfo­retak etter salget, eller ikke.

Eiendeler som oppfyller kriteriene for å bli klas­sifisert som holdt for salg er verdsatt til den laveste verdien av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Avskrivning av slike eiendeler er opphørt.

Eiendeler som oppfyller kriteriene for å bli klas­sifisert som holdt for salg er presentert separat i balansen, og resultatene av avviklet virksom­het er presentert separat i oppstillingen av totalresultatet.

6. Segmentrapportering
Rapporterbare segmenter aggregeres fra underliggende driftssegmenter basert på en vurdering av risiko og avkastning i forhold til type produkt eller tjeneste, produksjonsprosess, kun­degrupper, distribusjonskanaler, lovmessige eller andre krav samt ledelsesrapportering. Inndeling av rapporterbare segmenter er utarbeidet i samsvar med områder hvor driftsresultater gjennomgås regelmessig av Postens styre for at styret skal avgjøre hvilke ressurser som skal for­deles på segmentet og vurdere dets inntjening.

Segmentenes regnskapsprinsipper er de samme som benyttes for utarbeiding og presentasjon av konsernets regnskap.

7. Inntekter
Inntekter regnskapsføres når de er opptjent. Dette innebærer at det foreligger transaksjoner eller andre forhold som vil gi opphav til økono­miske fordeler som kan måles pålitelig. Salgsinn­tekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. I alle segmentene regnskapsføres inntekter fra vare- og tjenestesalg på det tidspunktet produktene eller tjenestene leveres kunden, risiko er overført og det er etablert en fordring på kunden.

7.1. Inntekter: Segment Post
Segmentets inntekter genereres av salg av brevprodukter og små pakker, banktjenester, filatelisalg, varesalg og dialogtjenester:
• Salg av frimerker betraktes som forskuddsbetaling for salg av posttjenester og inntekts­føres når tjenesteleveransen finner sted
• Frankeringsmaskiner (forhåndsbetalt frankering) inntektsføres på basis av kundens portoforbruk
• Annet salg av porto faktureres og inntektsføres når brevproduktene leveres
• Godtgjørelse for banktjenester inntektsføres på basis av utførte banktjenester
• Internasjonal post innenfor ordinær terminalavgiftsavtale inntektsføres basert på avregning av volumer og foreløpige priser, og justeres året etter når de endelige prisene er mottatt fra International Post Cooperation
• Dialogtjenester, inkludert presise målgrupper, adresser, outsourcingstjenester innen salg, kundeservice og kunderettet markedsføring, inntektsføres på det tidspunktet tjenesten er levert og risiko er overført til kunden
• Godtgjørelse for pakker inntektsføres når pakken leveres
• Varesalg inntektsføres når varen er levert og risiko overført til kunden
• I henhold til Postens konsesjon skal mer­kostnader som oppstår som følge av konsesjonskrav dekkes gjennom eventuelt enerettsoverskudd og/eller statlig kjøp av be­driftsøkonomisk ulønnsomme tjenester. Statlig betaling for ulønnsom drift inntektsføres når bevilgede midler mottas, begrenset til et beløp som tilsvarer årets beregnede merkostnader vedrørende konsesjonskrav redusert med inntekter fra enerettsoverskudd

7.2. Inntekter: Segment Logistikk
Segmentets inntekter genereres av transport- og lagertjenester:
• Transporttjenester omfatter bud- og ek­spresstjenester og transport av brev, pakker, gods og temperaturregulerte forsendelser og inntektsføres på det tidspunktet tjenesten er levert og risiko er overført til kunden
• Lagertjenester omfatter lagring, håndtering og plukktjenester, i tillegg til lossing av bil, plastring av pall, montering/reparasjon av utstyr og oppbygging av salgspaller, og inntektsføres på det tidspunktet tjenesten er levert og risiko er overført til kunden

8. Pensjoner
Konsernet har både innskudds- og ytel­sesordninger. Netto pensjonskostnader for ytelsesordninger omfatter periodens pen­sjonsopptjening, inkludert fremtidig lønnsvekst og rentekostnad på den beregnede forplik­telsen, fratrukket innskudd fra de ansatte og forventet avkastning på pensjonsmidlene. For innskuddsordninger blir premien kostnadsført løpende.

Forskuddsbetalt pensjon er differansen mellom beregnede pensjonsmidler og nåverdien av de beregnede pensjonsforpliktelser. Forskuddsbetalt pensjon føres som langsiktig eiendel i balansen i den grad det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Tilsvarende fremkom­mer en langsiktig forpliktelse i regnskapet når pensjonsforpliktelsen er større enn pensjons­midlene. Regnskapsføring av pensjonsmidler er begrenset til nåverdien av alle økonomiske fordeler som materialiseres i form av tilba­kebetalinger fra ordningen eller reduksjoner i framtidige bidrag til ordningen.

Netto pensjonskostnader klassifiseres som lønnskostnader i resultatregnskapet med unntak av renteelementet som klassifiseres som finansinntekt/finanskostnad. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjons­planer fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid med unntak av rettigheter opptjent på endringstidspunktet som kostnadsføres umiddelbart. I 2011 ble prinsippet for behandling av endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutset­ningene (estimatavvik) endret. Disse endringene var tidligere fo rdelt over antatt gjennomsnittlig opptjeningstid for den del av avvikene som oversteg 10% av det høyeste av pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler ved årets begynnelse («korridorløsningen»). I  2011 ble ikke-resultatførte estimatavvik balanseført som en pensjonsforpliktelse og fremtidige endringer i balanseført estimatavvik innregnes som andre inntekter eller kostnader i egenkapitalen. Sammenligningstallene ble omarbeidet tilsvarende.  

Ved overgang til nye pensjonsordninger blir ef­fekten av oppgjør av gamle ordninger presen­tert på egen linje i resultatregnskapet. Dersom overgangen skyldes lovendring måles effekten på tidspunktet for vedtak av lovendringen.

9. Skatter
Skattekostnaden omfatter periodens betal­bare skatt og endringene i utsatt skatt/-skat­tefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Netto utsatt skatt-/skattefordel er beregnet på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskaps-og skattemessige verdier og ligningsmessig underskudd til fremføring, med unntak av:
• utsatt skatt som oppstår som følge av førstegangsinnregning av skattemessig ikke-avskrivbar goodwill
• midlertidige forskjeller relatert til investeringer i datterselskaper eller tilknyttet selskaper fordi konsernledelsen selv bestemmer når de mid­lertidige forskjellene vil bli reversert, og det er antatt at dette ikke vil skje i overskuelig fremtid

Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverseres eller kan reverseres, er utlignet. Skatter utlignes ikke over landgren­ser. Utsatt skattefordel er oppført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd til å nyttiggjøre skat­tefordelen. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres, er balanseført til nominell verdi og oppført netto i balansen. Betalbar skatt og ut­satt skatt er innregnet direkte i totalresultatet eller regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad dette relaterer seg til forhold som er innregnet eller regnskapsført på denne måten.

Dersom tidligeres års ligning varsles endret, kostnadsføres normalt kravet i årets skattekostnad

10. Varige driftsmidler
Varige driftsmidler er balanseført til anskaf­felseskost etter fradrag for akkumulerte av- og nedskrivninger. Kostprisen for anleggsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og direkte oppkjøpskostnader knyttet til å klargjøre anleggsmiddelet for bruk. For større investerin­ger med lang tilvirkningstid er renter balanseført som en del av anskaffelseskost. Det foretas de­komponering av kostprisen på anleggsmidler når anleggsmiddelet består av komponenter med ulik brukstid. Kostnader forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir kostnadsført løpende. Kostnader ved utskiftninger og forny­elser som vesentlig øker driftsmidlenes brukstid balanseføres.

Anlegg under utførelse er klassifisert som anleggsmidler og regnskapsført til påløpte kost­nader relatert til anleggsmiddelet.

Varige driftsmidler avskrives lineært over esti­mert brukstid. Avskrivninger er foretatt fra det tidspunkt driftsmidlet blir satt i drift. Avskrivnin­ger gjennomføres hensyntatt driftsmiddelets utrangeringsverdi. Både gjenværende brukstid og utrangeringsverdi vurderes årlig. Det foretas ikke avskrivninger av anlegg under utførelse.

11. Investeringseiendommer
Investeringseiendommer består av tomter og bygninger som leies ut, er rene investerings­objekter eller hvor den fremtidige bruk ikke er fastsatt ennå. Disse eiendelene blir ikke brukt i den operasjonelle driften av selskapet. I overen­stemmelse med IAS 40 Investeringseiendom, er investeringseiendeler vurdert etter anskaffel­seskostmodellen og målt i samsvar med kravene i IAS 16 Varige Driftsmidler.

12. Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler er balanseført dersom det kan påvises sannsynlig fremtidige økono­miske fordeler som kan henføres til eiendelen og eiendelens kostpris kan estimeres pålitelig. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid er balanseført til anskaffelseskost etter fradrag for akkumulerte av- og nedskrivninger. Anskaf­felseskost omfatter også egne lønnskostnader dersom innregningskriteriene er oppfylt. Goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid avskrives ikke, men vurderes årlig for nedskrivning. Se nærmere beskrivelse under ned­skrivning av eiendeler. Immaterielle eiendeler som ikke er tatt i bruk testes også for nedskrivning.

12.1. Immaterielle eiendeler: Utviklingskostnader
Utviklingskostnader i konsernet er i hovedsak knyttet til utvikling av IT-systemer til bruk for tjenesteyting og i noen grad for salg og utlisen­siering. Utgifter til utvikling balanseføres dersom samtlige av følgende kriterier er oppfylt:
• produktet eller prosessen er klart definert og kostnadselementer kan identifiseres og måles pålitelig
• den tekniske løsningen for produktet er de­monstrert
• produktet eller prosessen vil bli solgt eller benyttet i virksomheten
• eiendelen vil generere fremtidige økonomiske fordeler
• tilstrekkelig teknisk, finansiell og andre ressur­ser for å ferdigstille prosjektet er til stede

Først når alle kriteriene er oppfylt vil balansefø­ring av utgifter knyttet til utvikling påbegynnes. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende.

12.2. Immaterielle eiendeler: Varemerker
Utgifter til egenutviklede immaterielle eiendeler i form av varemerker blir direkte kostnadsført fordi disse ikke kan identifiseres og skilles ut fra den totale kostnaden knyttet til utvikling av virksomheten som en helhet. Identifiserte vare­merker ved oppkjøp av virksomhet er balanse­ført. Varemerker med bestemt levetid avskrives over levetiden, varemerker med ubestemt levetid avskrives ikke, men nedskrivingstestes årlig.

12.3. Immaterielle eiendeler: Goodwill
Merverdi ved kjøp av virksomhet som ikke kan allokeres til eiendeler eller gjeldsposter på datoen for oppkjøpet, er klassifisert som goodwill i balansen. Ved investering i tilknyttede selskaper er goodwill inkludert i kostprisen til investeringen.

13. Aksjer i datterselskaper
I selskapsregnskapet til Posten Norge AS regnskapsføres aksjer i datterselskaper til historisk kost.

14. Finansielle instrumenter
Initiell måling av finansielle instrumenter gjøres til virkelig verdi på oppgjørsdagen, normalt til transaksjonspris. Finansielle eiendeler kategori­seres som virkelig verdi over resultat, tilgjen­gelig for salg eller lån/fordringer. Finansielle forpliktelser kategoriseres som virkelig verdi over resultat eller andre forpliktelser.
• Finansielle eiendeler og forpliktelser som hol­des med den intensjonen å tjene på kortsiktige fluktuasjoner i priser (holdt for handelsformål) eller som regnskapsføres i henhold til virkelig-verdi-opsjon, er klassifisert som virkelig verdi over resultat
• Alle andre finansielle eiendeler unntatt lån og fordringer opprinnelig utstedt fra selskapet, er klassifisert som tilgjenglige for salg
• Alle andre finansielle forpliktelser er klassifi­sert som andre forpliktelser og regnskapsført til amortisert kost

Gevinst eller tap som følge av endringer i virkelig verdi på finansielle investeringer klassifisert som tilgjengelig for salg, blir innregnet som andre inntekter eller kostnader direkte i egenkapitalen inntil investeringen avhendes. Da vil akkumulert gevinst eller tap på det finansielle instrumentet som tidligere er regnskapsført mot egenka­pitalen bli reversert, og gevinst eller tap vil bli resultatført.

Endringer i virkelig verdi i finansielle instru­menter klassifisert som virkelig verdi over resultat (holdt for handelsformål eller virkelig verdi opsjon) blir resultatført og presentert i finansinntekter/-kostnader.

Finansielle instrumenter innregnes i balansen når konsernet har blitt part i instrumentets kontraktsmessige betingelser. Finansielle instrumenter fjernes fra balansen når de kon­traktsmessige rettene eller pliktene er oppfylt, kansellert, utløpt eller overført. Finansielle instrumenter klassifiseres som langsiktige når forventet realisasjonsdato er mer enn tolv måneder etter balansedagen. Øvrige finansielle instrumenter klassifiseres som kortsiktige.

14.1. Finansielle instrumenter: Sikring
Ved regnskapsmessig sikring foretas en vur­dering av hvorvidt et derivat skal brukes til a) sikring av virkelig verdi av en eiendel eller gjeld, b) en sikring av fremtidig kontantstrøm fra en investering, gjeldsbetaling eller en fremtidig identifisert transaksjon eller c) sikring av net­toinvestering i utlandet.

Konsernets kriterier for å klassifisere et derivat som et sikringsinstrument er som følger: (1) sikringen er forventet å være svært effektiv ved at den motvirker endringer i virkelig verdi eller kontantstrømmer til en identifisert eiendel eller forpliktelse, og det forventes en sikringseffek­tivitet som er innenfor spennvidden på 80-125%, (2) effektiviteten til sikringen er pålitelig målbar, (3) det finnes tilstrekkelig dokumentasjon ved inngåelse av sikringen som viser at sikringen er svært effektiv, (4) for kontantstrømssikring må den forestående transaksjonen være svært sannsynlig, (5) sikringen evalueres løpende og har vist seg å være effektiv gjennom de rappor­teringsperiodene sikringen har ment å være.

14.1.1. Sikring: Virkelig verdi
Derivater som inngår i virkelig verdi vurderinger er vurdert til virkelig verdi og endring i virkelig verdi regnskapsføres i resultatregnskapet. Tilsvarende er endring i virkelig verdi knyttet til sikret risiko i sikringsobjektet regnskapsført i resultatregnskapet.

Sikringsbokføringen opphører når:
(a) Sikringsinstrumentet er forfalt eller solgt, terminert eller utøvd, eller
(b) Sikringen ikke tilfredsstiller kravene nevnt ovenfor for sikring

14.1.2. Sikring: Kontantstrømmer
Endringer i virkelig verdi til et sikringsinstrument i en kvalifiserende kontantstrømssikring er innregnet som andre inntekter eller kostnader direkte i egenkapitalen. Den ineffektive delen av sikringsinstrumentet blir direkte resultatført.

Dersom den sikrede kontantstrømmen re­sulterer i regnskapsføring av en eiendel eller gjeld, blir relevante gevinster og tap i egenka­pitalen overført fra egenkapitalen og medtatt i førstegangs måling av eiendelen eller gjelden. For andre kontantstrømsikringer blir relevante gevinster og tap i egenkapitalen overført til resultatet i samme periode som kontantstrøm­men som utgjør sikringsobjektet resultatføres. Når et sikringsinstrument opphører å være svært effektivt avsluttes sikringsbokførin­gen prospektivt. I dette tilfellet, vil akkumulert gevinst eller tap på et sikringsinstrument i egenkapitalen, først reverseres når den sikrede transaksjonen faktisk skjer. Dersom den sikrede transaksjonen ikke lenger er forventet å finne sted, vil tidligere akkumulert gevinst eller tap på sikringsinstrumentet i egenkapitalen reverseres og resultatføres.

14.1.3. Sikring: Nettoinvestering i en utenlandsk enhet
Selskapet inntar posisjoner i ulike valutaer for å sikre netto investering i utenlandske enheter. Endringer i valutaderivatene som er bestemt for sikringsformål er rapportert sammen med omregningsdifferansen i konsernets egenkapital inntil en eventuell avhending av investeringen, hvoretter akkumulerte omregningsdifferanser knyttet til investeringen er resultatført.

Den delen av sikringen som ikke er effektiv er kostnadsført direkte.

14.2. Finansielle instrumenter: Derivater som ikke er sikringsinstrumenter
Derivater som ikke er klassifisert som sik­ringsinstrumenter, er klassifisert som holdt for handelsformål og vurderes til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi av slike derivater resul­tatføres.

Et derivat som er innebygd i andre kontrak­ter vil bli separert fra opprinnelig kontrakt og regnskapsført som et derivat hvis følgende forutsetninger er oppfylt:
• Den underliggende økonomiske realiteten og risikoen til det innbygde derivatet er ikke nært relatert til den økonomiske realiteten og risikoen til den opprinnelige kontrakten
• Det finnes separate instrument med de sam­me betingelser som det innebygde derivatet som tilfredstiller kriteriene for et derivat
• Det kombinerte instrumentet (hovedkontrakt og innebygd derivat) ikke er målt til virkelige verdi hvor verdiendringer blir resultatført.

15. Nedskrivning av eiendeler
Det foreligger et nedskrivningsbehov hvis balanseført verdi for en vurderingsenhet overstiger gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er den høyeste av virkelig verdi fratrukket salgskostnader og bruksverdi, hvor bruksverdi er nåverdi av estimerte kontantstrømmer knyt­tet til fremtidig bruk. Dersom kontantstrømmer knyttet til den enkelte eiendel er uavhengig av kontantstrømmer knyttet til andre eiendeler utgjør den enkelte eiendel vurderingsenheten. Hvis ikke, skapes det en vurderingsenhet på et høyere nivå, kalt en kontantgenererende enhet. En kontantgenererende enhet kan også omfatte goodwill og andel av felleseiendeler, og skal avgrenses konsistent over tid.

Konsernet beregner fremtidige kontantstrøm­mer med basis i estimerte resultater (budsjet­ter og prognoser) over en fem års prognosepe­riode justert for avskrivninger, investeringer og endring i arbeidskapital. Fremskrivingsperioden inneholder en fremskrivning av kontantstrøm­mer etter prognoseperioden med en konstant vekstrate. Nåverdien av kontantstrømmen er beregnet med en vektet avkastningskrav på totalkapitalen og er beregnet før skatt.

Med unntak av goodwill blir nedskrivning resultatført i tidligere perioder, reversert når det foreligger informasjon om at nedskriv­ningsbehovet ikke lenger eksisterer eller at nedskrivningsbehovet ikke er like stort lenger. Dog vil reversering ikke bli foretatt dersom re­verseringen medfører at regnskapsført verdi vil overstige hva regnskapsført verdi ville ha vært med normale avskrivningsperioder.

15.1. Nedskrivning: Goodwill og andre eiendeler med ubestemt levetid
For goodwill, immaterielle anleggsmidler med ubestemt levetid og immaterielle eiendeler under utvikling gjennomføres det en årlig ned­skrivningstest, uavhengig av om det foreligger indikasjoner på verdifall.

15.2. Nedskrivning: Finansielle instrumenter
Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost nedskrives når det er sannsynlig at selskapet ikke vil inndrive alle beløp beroende på kontraktuelle forhold på lån og fordringer. Nedskrivningsbeløpet resultatføres. Reversering av tidligere nedskrivninger regnskapsføres når en nedgang i nedskrivningsbehovet kan relateres til en hendelse etter nedskrivning gjennomføres. En slik reversering er presentert som inntekt. Men en økning i balanseført verdi er kun regnskapsført i den grad den ikke overstiger hva amortisert kost ville ha vært dersom nedskrivning ikke hadde vært gjennomført.

For finansielle eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg, blir akkumulert gevinst eller tap som tidligere er ført direkte mot egenkapitalen resultatført i den perioden det foreligger objektiv informasjon om verdifall. En reversering av en tidligere nedskrivning blir regnskapsført når det foreligger ny objektiv informasjon om en hendelse relatert til tidligere nedskrivning. Reversering av tidligere nedskriv­ning føres i totalresultatet og direkte mot egen­kapitalen for aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, men resultatføres for andre finansielle eiendeler.

15.3. Nedskrivning: Andre eiendeler med bestemt levetid
Det blir foretatt vurdering av nedskrivning av andre eiendeler med bestemt levetid når det foreligger indikasjon på verdifall.

16. Varebeholdning
Varelager er regnskapsført til det laveste av kostpris og netto salgspris. Netto salgspris er vurdert som markedspris ved normal drift fra­trukket kostnader ved ferdigstillelse/salg, mar­kedsføring og distribusjon. Kostpris er fastsatt ved bruk av FIFO-metoden. Ukurant varelager er nedskrevet til forventet salgsverdi.

17. Kundefordringer
Kundefordringer regnskapsføres til nominell verdi, noe som tilsvarer amortisert kost grun­net kort levetid, hensyntatt tap på krav. Ved objektive bevis på verdifall tapsføres forskjellen mellom regnskapsført verdi og nåverdi av frem­tidige kontantstrømmer.

18. Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter inkluderer kontanter i kasse og bank­beholdning. Kontantekvivalenter er kortsiktige likvide investeringer som kan konverteres til et kjent beløp i kontanter innen 3 måneder og som inneholder uvesentlig risiko.

19. Annen egenkapital
Posten har i henhold til IAS 1 valgt å presentere totalresultat som egen oppstilling.

19.1. Egenkapital: Omregningsdifferanser
Omregningsdifferanser oppstår i forbindelse med valutaforskjeller i konsolideringen av uten­landske enheter. Valutaforskjeller på pengepos­ter (gjeld eller fordring hvis oppgjør hverken er planlagt eller sannsynlig i overskuelig fremtid) som i realiteten er en del av et selskaps netto investering i en utenlandsk enhet behandles som omregningsdifferanser. Ved avhendelse av utenlandsk enhet reverseres og resultatføres akkumulert omregningsdifferanse knyttet til enheten i samme periode som gevinsten eller tapet ved avhendelsen er regnskapsført.

19.2. Egenkapital: Sikringsreserve
Sikringsreserven inkluderer den samlede netto endringen i virkelig verdi på kontantstrøms­sikring, inntil den sikrede kontantstrøm oppstår eller ikke lenger er forventet å oppstå. Sikrings­reserven vurderes som bundet egenkapital.

19.3. Egenkapital: Virkelig verdi reserve
Virkelig verdi reserve inkluderer samlede nettoendringer i virkelig verdi for finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg, inntil investering er avhendet eller hvor det er fastslått at investering ikke har verdi. Virkelig verdi reserven vurderes som bundet egenkapital.

19.4. Egenkapital: Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner
Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført di­rekte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt. Øvrige transaksjonskostnader resultatføres.

20. Avsetninger
Avsetninger regnskapsføres når selskapet har en gjeldende forpliktelse (rettslig eller antatt) som følge av en hendelse som har skjedd og det kan sannsynliggjøres (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen, samt at beløpets størrelse kan måles pålitelig. Avsetninger er gjennomgått ved hver balansedato og nivået reflekterer det beste estimatet på forpliktelsen. Ved vesent­lig tidseffekt er forpliktelsen regnskapsført til nåverdien av fremtidige kontantstrømmer.

Usikre forpliktelser overtatt ved virksomhets­kjøp balanseføres til virkelig verdi selv om det er mindre enn 50% sannsynlighet for at forpliktel­sen kommer til oppgjør. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi resultatføres.

20.1. Avsetninger: Restrukturering
Restrukturering er definert som et planlagt program som i vesentlig grad endrer omfan­get av virksomheten eller måten virksomheten drives på, samt sluttvederlag i forbindelse med omorganisering. Avsetninger til restrukturering kostnadsføres når programmet er besluttet og bekjentgjort, og kostnadene er identifiserbare, kvantifiserbare og ikke dekkes av tilhørende inn­tekter. Restruktureringskostnadene inneholder både kostnader til personaltiltak og til fristilte lokaler.

21. Leasing
Leasingavtaler er behandlet enten som operasjonelle leieavtaler eller som finansielle leieavtaler, basert på en gjennomgang av det reelle innholdet i de enkelte avtalene. Med en finansiell leieavtale forstås en avtale hvor kon­sernet overtar det vesentligste av risiko og avkastningspotensiale knyttet til den underliggende eiendelen.

Konsernet presenterer finansielle leieavtaler i regnskapet som eiendel og gjeld, lik kostprisen til eiendelen eller, dersom lavere, nåverdien av kontantstrømmen i leiekontrakten. Ved bereg­ning av nåverdien til leiekontrakten brukes den implisitte rentekostnaden i leiekontrakten når dette kan bestemmes. Alternativt benyttes sel­skapets marginale lånerente. Eiendelen avskrives på samme måte som tilsvarende driftsmidler. Månedlig leiebeløp blir fordelt i et renteelement og et tilbakebetalingselement.

Ved operasjonell leasing klassifiseres leiebetalin­ger som en driftskostnad, og resultatføres over kontraktsperioden.

22. Innlån
Innlån er regnskapsført til mottatte proveny, netto etter transaksjonskostnader. Lånene blir deretter regnskapsført til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Med amortisert kost forstås det beløp som den finansielle forpliktelsen måles til ved førstegangsinnregning, minus tilbakebetalinger (eksempelvis avdrag, ren­ter og gebyrer), pluss effektive renter.

23. Offentlige tilskudd
Tilskudd fra myndighetene er ikke regnskaps­ført før det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet vil møte betingelsene som er fastsatt i forbindelse med mottak av tilskuddene og at tilskuddene vil bli mottatt. Regnskapsføring av tilskudd utsettes og amortiseres over samme periode som de kostnadene tilskuddet er ment å dekke. Tilskudd regnskapsføres som kostnadsre­duksjon når de dekker en bestemt kostnad.

24. Valuta
Transaksjoner i valuta blir omregnet til kursen på transaksjonstidspunktet. På balansedagen blir finansielle eiendeler og gjeld i utenlandske valuta omregnet til balansedagens kurs. Resul­tatvirkningen av valutaendringer inngår under henholdsvis finansinntekter og finanskostnader.

25. Betingede forpliktelser og eiendeler
Med betingede forpliktelser menes
• mulige forpliktelser som følge av tidligere hen­delser hvor forpliktelsens eksistens avhenger av fremtidige hendelser
• forpliktelser som ikke er regnskapsført fordi det ikke er sannsynlig at den vil medføre utbe­taling
• forpliktelser som ikke kan måles med tilstrekke­lig pålitelighet

Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet, med unntak av betingede forpliktelser overtatt i et virksomhetskjøp som det avsettes for. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak for betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav.

En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det er sannsynlig at en fordel vil tilflyte konsernet.

26. Hendelser etter balansedagen
Ny informasjon om selskapets posisjoner på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets posisjon på balansedagen, men som vil påvirke selskapets posisjon i fremtiden, er opplyst om dersom dette er vesentlig.

27. Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte modellen. Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter består av likvide midler, inkludert likvider knyttet til salgsnettet.

(Alle tall i notene er i mill. kroner om ikke annet er oppgitt).