Posten Norge AS

Hamsun var inntil i dag den eneste norske nobelprisvinnende forfatteren som ikke er blitt hedret med frimerke. Tidligere har både Sigrid Undset (1982) og Bjørnstjerne Bjørnson (2003, 1982 og 1932) fått sine egne frimerker.

– Tiden er nå moden for å hedre Hamsuns forfatterskap. Endelig har alle nobelprisvinnende forfattere fra Norge fått portrettet sitt på frimerke, sier frimerkedirektør Halvor Fasting.

Norge har hatt tre Nobelprisvinnere i litteratur. Først ute var Bjørnstjerne Bjørnson i 1903. 1920-årene var en god periode for norske forfattere. Knut Hamsun fikk prisen i 1920 og Sigrid Undset i 1928.

Om frimerket
Portrettet på frimerket er fra tiden da Hamsun ble tildelt Nobelprisen. Teksten i bakgrunnen på frimerket er et utsnitt fra en kladd til "Mysterier", utgitt i 1892.

Frimerket har en valør på 25 kroner og trykkes i et opplag på 1,5 millioner. Portrettet er gravert på "gamlemåten" av den anerkjente frimerkekunstneren Sverre Morken. Første salgsdag er 4. august, 150 år etter forfatterens fødsel.

Fakta om Knut Hamsun
Knut Hamsun var født i Vågå i Gudbrandsdalen i 1859, men flyttet allerede i 1862 til Hamarøy i Nordland. I 1873, 14 år gammel, brøt han opp fra Hamarøy og levde en omflakkende tilværelse helt fram til 1911. Han forsøkte seg tidlig som forfatter.  I 1879, 20 år gammel, troppet han opp i Gyldendal forlag i København med manuskriptet til romanen Frida - som raskt ble refusert.

Hamsun dro skuffet til Kristiania. Oppholdet her sto i sultens og fornedrelsens tegn, og sammen med opplevelsene fra senere Kristiania-opphold, skapte det grunnlaget for gjennombruddsromanen Sult (1890). I 1894 fulgte han opp med romanen Pan. Den ble i samtiden lest som et nyromantisk naturevangelium, og med den fikk Hamsun sitt definitive gjennombrudd.

I 1898 giftet han seg med Bergljot Goepfert. Nå skrev han Victoria, en av de sterkeste og vakreste kjærlighetsromaner i norsk litteratur. Etter hvert får han et ønske om å slå seg til ro, bli bonde og vende tilbake til Nord-Norge. Det realiserer han i 1911. Ekteskapet med Bergljot var blitt oppløst i 1908, og sammen med sin nye kone, den 22 år yngre Marie, bosetter han seg på gården Skogheim på Hamarøy. I 1917 drar de sørover igjen og flytter inn på gården Nørholm ved Grimstad. Det blir Hamsuns tilholdssted resten av livet. I bonderomanen Markens Grøde (1917) skildrer Hamsun tilfredsheten ved å leve et arbeidsliv i pakt med naturen. Boken er en hyllest til bonden, fremført i bibelske vendinger. For Markens Grøde fikk Hamsun Nobels litteraturpris i 1920.

Under den tyske okkupasjonen av Norge ga Hamsun, bl.a. gjennom en rekke avisartikler, sin støtte til okkupantene og til Quisling. I 1943 besøkte han den tyske propagandaministeren Joseph Goebbels, og senere møtte han Hitler. Etter frigjøringen i 1945 ble Hamsun underlagt rettspsykiatrisk observasjon og erklært å lide av varig svekkede sjelsevner. Myndighetene reiste sivilt søksmål mot ham, og under rettssaken i 1948 ble han, for sin nære tilknytning til Nasjonal Samling, dømt til å betale den norske stat kr. 425 000,- i erstatning.

I 1949 utga han boken På gjengrodde stier. Den er et forsvarsskrift, men gir også et innblikk i hans liv som gammel. Hamsuns handlinger under krigen skuffet det norske folket dypt, men det er likevel stor enighet om at han må regnes som en av Norges fremste forfattere gjennom tidene. Knut Hamsun døde i 1952, 92 år gammel.